Ultralyd av lever, galleblære og bukspyttkjertel (pankreas)
Ultralyd av lever, galleblære og deler av bukspyttkjertelen er en trygg og viktig undersøkelse som ofte brukes ved utredning av symptomer som magesmerter, gulsott, eller unormale leverprøver.
Undersøkelsen kan bidra til å påvise gallestein, betennelsestilstander, cyster og enkelte typer lesjoner, men har også naturlige begrensninger, særlig når det gjelder vurdering av bukspyttkjertelen.
Nytteverdi av ultralyd av lever, galleblære og bukspyttkjertel
Ultralyd kan bidra til å:
Vurdere størrelsen, formen og strukturen på lever, galleblære og deler av bukspyttkjertelen
Påvise gallestein og tegn til gallegangsbetennelse
Påvise dilatasjon (utvidelse) av galleganger eller bukspyttkjertelgang
Påvise enkelte leverlesjoner eller forandringer i galleblæren, som polypper eller "sludge" (tyktflytende galle)
Ved mistanke om svulster eller mer komplekse tilstander anbefales som regel supplerende undersøkelser, som CT eller MR.
Begrensninger av ultralyd av lever, galleblære og bukspyttkjertel
Deler av bukspyttkjertelen kan være vanskelig å fremstille med ultralyd på grunn av luft i magesekken eller tarmene.
Ultralyd har begrenset sensitivitet for små svulster i bukspyttkjertelen og leveren.
Ultralyd kan ikke utelukke sykdom fullstendig ved normale funn – videre utredning kan være nødvendig ved klinisk mistanke.
Hva kan sees på ultralyd?
Lever: Størrelse, struktur og fokale forandringer (cyster, svulster, fettlever).
Galleblære: Størrelse, veggtykkelse, innhold (gallestein, polypper, sludge).
Galleganger: Dilatasjon som kan tyde på blokkering.
Bukspyttkjertel: Vurdering av deler av kjertelen for mulig tumor eller dilatasjon av ductus pancreaticus (hovedgangen).
Konklusjon
Ultralyd er gullstandard for påvisning av gallestein og vurdering av galleblæren.
Ved funn som gir mistanke om mer alvorlig sykdom i lever, galleveier eller bukspyttkjertel anbefales videre utredning med CT, MR eller endoskopisk ultralyd (EUS).